tirsdag 6. november 2007

Lykkepillen min

Det aller første jeg husker er at han var mye bedre enn meg til å fiske krabber. Innen jeg hadde rukket å gjøre mitt første gledeshopp over en to cm stor krabbefangst, hadde han fylt en hel bøttebunn med schwarzenegger-krabber. Senere la jeg merke til ham. Ikke fordi han var svimlende kjekk, heller ikke på grunn av et utrolig vakkert og smittefarlig smil. Mest av alt satt jeg meg på siden av ham fordi han var så lett å prate med, og fordi jeg i et hav av ukjente mennesker hadde funnet et som fikk meg til å slappe av.

To måneder senere har jeg fremdeles ikke støtt på noen som får meg til å føle meg tryggere, penere eller lykkeligere. Kanskje går det ikke ann i det hele tatt. Og viss det er noen som tror at de er verdens heldigste jente, så tar de feil. Det er nemlig jeg :)

mandag 22. oktober 2007

Sol inne

Jeg tar sangtimer, og det er så vanskelig at jeg blir helt svett inni meg og utpå meg og under meg.

Jeg har kjæreste, og han er så god at det eneste som hjelper er å gråte litt, og smile litt etterpå.

:)

fredag 21. september 2007

Paradiset mitt

Okei, her e greiå. Eg har det heilt utruligt fantastisk kjekt! Derfor har eg ikkje oppdatert bloggen min i sånn ca det heila tatt. Si eg he det så kjekt he eg seffølgeligt ikkje ti te å skriva noge novella, men ke me et lide bildeshow? Det syns jaffal eg va enn goe idé :)



Verdens beste romkamerat: Linnen min!



Pene Irene: ei av di flottaste jente eg kjenne.



Hovedgronnen te at eg e lykkelige heila tiå: Mathias



Det deiliga rommet mitt, pluss to deilige jente: Brit-Elin og Hege



Kveldsaktivitet: Irene og Frøydis barbere ein øverraskande rolige Eirik



Fest i leid lokale: Øyvind e fine og rosa



Verandakos: Anton, Ole og Christian tøffe seg



Matlaging: Meg og Mathias og Anton lage smash-kaga for å øverraska Christian på sin 21-års bursdag.



Mathias spele inn sangen sin i lydstudio



Vaskedag: Linn e superkvinnevaskedama

torsdag 16. august 2007

Advarsel: lang avhandling, gå på do FYSST.


Så har altså meg og Borghild gjort det som me har drømt om i nærmare to år. Interrail i enn måne e ikkje heilt feil, om eg sga få sei det sjøl. Te samen rakk me innom akkorat 7 land, jaffal viss du ser litt igjønå fingrane me det der Vatikanet. Men e ikkje St. Peterkatedralen inni Vatikanet då? Eg syns jaffal det. Sånn elles hadde eg tenkt å prøva meg på enn liden oppsummering, men nå når eg sidde her så bjynne det å gå opp for meg at eg neppe rekke det før eg blir så trøtte at eg må bysselalla. Derfor tenke eg meg at det kan passa bra me et fint lide knippe opp- og nedtura. Elle OPPLEVELSA, så det hette på fint.

Den aller fysste dagen sto me græsligt tiligt opp for å rekka toge te kristiansand. Det i seg sjøl va ikkje spesielt gale, verre va det når me fant ud at me LETT konne ha toge et seinare tog for å rekka det meheet av ei ferja me hadde booka oss inn på. Masterferries, me lige dokk ikkje. Masterferries si einaste(!) ferja hadde nemligt litt rusk i motoren (elle et elle aent gale som eg jaffal ikkje vett ke hette på fint) og Bøgg og Frøgg vart såleies nødt te å reisa me fine, pålitelige color line. Seint på kvellen. Det uungåeliga resultate va derfor at me måtte avbestilla soveplassen vår i Danmark, for så å dukka søvndrukne opp, ca ti øve 2 på nåttå, i ingenmannsland(elle Hirtshals, det e synonymt). Så satt me der i et fint lide busskur i nogen kalde nattetima, samen me et fint udvalg andre galninga så helle ikkje hadde nogen plass å sova, mens me venta på fysste tog te Tyskland. Fysste nertur. Ikkje fritt for at det va litt "e det sånn her interrail sga ver" -tanka på gang, men me vårt strålande humør går det mesta bra. Galgenhumor, velkommen inn.



Ittepå dette kom det ein heile haug me absolutt nevneverdige ner- og opptura, men eg bare høppe litt for at det ikkje sga sjå så langt ud. ALPENE! me gjekk på tur i alpene mens me budde enn tur i Chamonix i Frankrike, og det va et KRAFTIGT høydepunkt, STORE bilringa. Midt oppå et fjell fant me oss det finaste azurblåe vatne, kor me seff satt oss ner for å nyda vår fortreffelige nistemad. Borghild e som kjent ei fjellgeid av natur, men denne turen va så bra at han te og me satt fart i ei beiteku som meg (eg e sikkar på at eg har jaffal 3 maga!). Heilt feil va det helle ikkje me den beste heimalagte middag på heile interrailen når me kom heim. Dronningdag, rett og slett.



I Østerrike fant me den BESTA sengå. Burgi har ei venninna så hette Sabrina, og hu lod oss sova i si egå seng dei to dagane me campa sjå henna. Det trur eg kan kvalifisera te den beste gjerningen på heile turen, sjøl om Borghild si hjelpande hånd te ei dama som sleid me sykkelen sin i Lyon, heilt klart ligge veldigt nærme på andreplass. Ekstra godt sov me forresten itte me hadde spelt foball me Sabrina sin far. Walthausen sine old boys e ikkje te å kimsa av, rektigt koselige e di og, sjøl om det einaste du kan sei på tysk e "ich spreche nicht deutsh"(korrekturlesing Borghild?!?). SÅ fekk me trimmt oss litt og. Bra for Borghild jaffal, hu e jo heilt narkoman. Men viss det hørres ud så me hadde enn sporty interrailtur, så må du ikkje tru på det et sekund. Mesteparten av tiå va me ganske lade, sjøl om me va på eksepsjonellt mange byvandringa. Ein sykkelvandring va me faktisk på og, noge så lett kan anbefalast. Det va i München, og det minne meg på enn aen ting så eg sgo fortella om.



Når me va i München sov me ei nått kver på to fine ungdsomsherberg. Den fysste nåttå delte me rom me 17 gutta og ei jenta, noge så egentligt ikkje va så verst samenligna me nått nr. to, som blei tilbragt i lag me akkorat 38 andre galninga. Den beste hendelsen føregjekk aligavel nått nr. 1, når me to kjekke jentene sgo legga oss. Borghild sovna så et skudd (øyreproppane svikte aldri!), men det va ikkje heilt så lett for hu andra. På vei te bysselalling traff eg nemligt på enn aen kar, som på mystisk vis klarte å stjela mi seng. Eg måtte derfor ta te takke me sengå hans, så va møje lengar oppe me mange fleire ting i. Men itte nogen svette minutt me pusting og pesing mens eg balanserte den tongaste ryggsekken hans ner på golvet, konne eg altså sova søtt igjen. Det varte derimod ikkje så lenge, eg vakna nemligt littegrann, uvisst av hvilken grunn, auene åpna seg jaffal. Itte litt somling udi lobbyen (eg hadde klart å glømma igjen ryggsekken min me alle billetta og pass igjen i baren), va det rett te køys igjen. Hadde eg bare sovna me enn gong hadde det ikkje våre noge problem. Hadde eg bare sovna me enn gong hadde eg ikkje hørt den salutten av enn fis han fyren onna meg fyrte av. Det gjor eg desverre, og liga godt hørte eg det stønnet han slapp ud rett ittepå. Eg sga ikkje enn gong prøva å beskriva loktå. Den va intense, det e alt eg orke sei.



Så ja, interrail va kult. Fantastisk kult. Faktisk så kult at eg har prestert å sprenga lengderammene på alle mine tidligare innlegg, og slått i hob ei rektige novella her på tampen. Neste kapittel komme frå enn heilt aen plass, nemligt Sandefjord. Folkehøgskulen min sidde bare å vente på at eg sga komma, og om enn dag omtrent, stikke eg av. Flytte heimanfrå te og me. SJUGT!

Jeje, nå sga eg slutta å masa.

onsdag 25. juli 2007

Interrail baby!

Akkurat nå sidde eg i enn luksusleilighed sånn ca 40 minutt udføre Roma. Det vil ikkje sei at eg har boblebad, room service elle storskjerm, men at eg dele rom me INGEN fleire enn Borghild, kan laga mad uden å stå enn time i kø, og kan komma og gå akkorat ke ti eg vil. Det kan eg likom ikkje når eg bur på det billigaste ungdomsherberge i byn, sånn så meg å byggien har gjort alle di andre 15 dagane me har fese rondt i Europa. For øyeblikke bur me sjå syskenbarnet te mor, og såleis leve me altså et liv i sus og dus. Eg lige italienske is, og eg lige interrail! Mi prades!

fredag 6. juli 2007

Lille Frøydis i den store verden

Javel. På mandag forlater jeg regnbyger, gummistøvler, terassebeis og poteter, til fordel for blå himmel, sandaler, høye hus og pasta. Jeg forlater i tillegg gratis mat og seng, til fordel for et dødelig innhogg i min personlige økonomi. Videre drar jeg ifra min yndlingssol, et besnærende vannekanne og diverse andre smårusk som jeg egentlig ikke vil reise ifra, til fordel for (forhåpentligvis) nye bekjentskaper og rare mennesker. Om sånn ca. ett døgn sitter jeg blant alle bølgene på vei til Danmark, hvor turen videre går til Amsterdam, viss vi rekker toget dit, vel å merke. Vi består av Borghild og Frøydis, og vi er ubeskivelig klare for interrail. Muligens finner jeg veien til en internetcafé en gang eller to, sånn at dere her hjemme i potetland har sånn noenlunde peiling på hvor jeg holder meg. Skal prøve i hvert fall! Nå må jeg gå å glede meg litt, god ferie!

mandag 18. juni 2007

Rasjonalisme gå heim og vogg

Nå er klokka 23:23. Eg synest 23:23 er eit fint tidspunkt. Berre synd eg gjekk glipp av 22:22, og at 24:24 ikkje finnest. I Frøydisland kor alt er mogleg er klokka 24:24 rett som det er, og der skal eg i alle fall ikkje på jobb i morgon. I Frøydisland er det fredag, og eg sit og et tapas og drikk rødvin saman med Solveig og Hanne i Spania. For Spania finnest i Frøydisland og. Nå har eg tenkt å klypa meg litt i knehasa, for så å vakna opp i Vanligland kor eg skal gå å leggja meg. Først må eg berre eta litt meir tapas.

Drøym søtt :o)

søndag 3. juni 2007

Eg står her og skal slå opp med ei jente

Nei det gjer eg ikkje. Eg sitte her å tenke på at eg snart ska slå opp me sandnes VGS, og at det egentligt e litt drid. Men bare vent litt, snart går det et minutt åsså syns eg at det e heilt konge. Eg har sånn i det sista oppdagt det, at blanda følelsa e enn ytterst merkverdige ting. Det e mesten som å blanda noge ekkelt me noge godt, sånn så appelsin og sjokolade. Det vil sei, både appelsin og sjokolade e villt godt, men te samen blir di te noge merkeligt ufyseligt. Appelsinsjokolade liksom, har me ikkje nok vondt i verden frå før? Uansitt, nå sga eg bare ha to meir eksamenar, å så e det BARE fryd og gammen. Minus litt jobbing, men den steken får eg vel tåla. Eg kjenne forresten enn pressande trang te å fyra laus på nogen ord som sitte og kitle meg på evaeplet: SPANIAINTERRAILMORELLEBARFØTTISGRILLINGSTRANDGITARFRISEILTURFOLKEHØGSKULE!
For tenk.

lørdag 12. mai 2007

Frøydis på jobb

I dag har eg knust et bord. Et heilt fullstendigt friskt og oppegåande stovebord me heile livet framfor seg. Det hadde ikkje enn gong rokke å fått seg enn familie. Koss eg fekk te det? Eg sgo liksom jobba. Oppå det der labyrintlageret på Jysk, klarte eg te stor forundring å finna fram te det eg sgo ha. Det har nemligt vist seg ytterst vanskeligt å finna rett øskja når alle øskjene har nøyaktikt same nyanse av brunt. Og som regel så e det sånn, at viss eg faktisk klare finna den rette øskjå, sånn så nå, så befinne hu seg på enn elle aen ekkel plass. Og alltid kreves det stor innsats for å få na ud derifrå. Det va enn sånn innsats eg måtte te me når eg sgo finna det bordet eg sgo ha. Det stod nemligt onna ein heile hau me andre bord. Så eg skutta di litt vekk, men det likte di ikkje så godt. Jaffal ikkje det eina, for det bare heiv seg ner på enn stakkars liden pinnestol som slettes ikkje hadde noge me sagen å gjer. Det bragte ganske kraftigt, og eg trur, eg trur at det knuste i sånn ca. 3 milliona beda. For det va av glas for eksempel.

Udenom det så har eg ikkje gjort noge viktigt idag.

onsdag 2. mai 2007

Ja eg vett det

Det e heilt sjugt lenge si eg har oppdatert bloggen min, og ja, eg sjems. Heilt ner i di ekle sokkane som mor standhaftigt påstår at e mine te tross for at hu sjøl he brokt di i minst to år. Men eg må sei te mitt forsvar, at det e langt ifrå bare min feil. Eg går nemligt på enn skule som av å te får det for seg at ann sga ver skikkeligt ekkel, noge han på finurlig måde får te med å tvinga meg te å skriva så møje kjedeligt at eg heilt myste lysten på å skriva noge kjekt. Men nok syd! I mårå sga eg ha min siste heildag, å itte det sga eg i kongeparken! kan det bli meir konge lure eg på. Ja for tenk at eg e russ. Å det e ganskesåkult. Så for alle dei stakkarane som har lengta seg søvnlause itte informasjon om ke eg fåretar meg i mitt spennande liv, her kjæme enn liden meste-to-måna-kavalkade. ENJOY!




Jepps, eg har våre i Russland i Moskva, i lag me denne snobasgjengen her. Det va rett å slett ubeskriveligt kjekt.





Gadd eg ver heima lenge? Ikkje akkorat. Ei vega seinare tog eg turen te Danmark me foballaget - som forøvrigt muligens e den festligaste gjengen eg he våre borti nogen gong.



Påskemiddag me mine fine syskenbarn å mi überkule mommor må ikkje glømmast. Nå kan dokk angra resten av familien; den middagen va heeerlige!

Så, ja, eg har rokke å fått gjort litt av kvert. Men nå må eg rekka å øva litt på heildagen. Å så må eg rekka Gilmore. Foressten så sga eg ikkje la det gå så lenge før eg skrive neste gong, eg kjenne at eg har godt av det her.

søndag 11. mars 2007

Gi meg en knapp å suge på

Jeg har startet et nytt prosjekt. I min iver etter å utvikle mine språklige kunnskaper har jeg kommet fram til at denne måneden skal dedikeres til det kjedelige men O så praktiske bokmålet. April blir selvfølgelig nynorskmåneden, mens mai blir særdeles utfordrende på engelsk. På denne bloggen selvfølgelig. Jeg nekter å snakke bokmål i en hel måned. Da snakker jeg heller røverspråket. Eller tegnspråk, jeg kan jo tross alt alfabetet på tegnspråk. Og tegnet for fisk, selvfølgelig. Du kan komme langt med et alfabet og en fisk.

Ellers skjer det ikke så mye. Bortsett fra at jeg reiser til MOSKVA om EN uke. Ja, for der skjer det jo ganske mye. Moskva-turen er så langt det eneste positive med å ta samfunnskunnskap i 3. klasse. Ellers har det vært et fatalt feilsteg. Som for eksempel på torsdag, da jeg etter fire sykedager skrev nøyaktig 2 sider på en ytterst ekkel sk-prøve, bare for å konstantere at alle de andre skrev minst fire, og hadde minst to gode poeng i løpet av disse sidene. Jeg hadde som du kanskje har gjettet litt mindre enn et halvt.

Jeg blir mer og mer glad i gitaren min, samtidig som jeg blir mer og mer klar for å forlate dette redet og finne meg mitt eget tre. Rådgiveren setter skumle tanker i hodet mitt, og den store vide verden virker enda større og videre enn vanlig. JEG VIL IKKE BLI VOKSEN!

Tror det var alt for idag.

fredag 2. mars 2007

Tankesurr

Noen ganger velger jeg å se ned på andre, fordi det gjør det enklere å se opp til meg selv.
Noen ganger tråkker jeg på andre, fordi det får meg til å føle meg høyere.
Noen ganger lyver jeg, fordi jeg synes det gjør sannheten så mye vakrere.
Og noen ganger innser jeg at jeg tar feil.
Sånn som nå.

mandag 19. februar 2007

Til minne om ett av bilverdenens prakteksemplar

Han e gråe, men det betyr ikkje at han e triste. Inni seg e ann hoppandes glae, og spræge som enn unghingst. Han e og blir min yndlingsmazda, og det e derfor eg henge enn smule med håve når eg skrive dette (opprinneligt hengte eg ennå litt meir enn enn smule, men det viste seg å begrensa mitt utsyn te tastaturet, og i og med at touch-metoden for meg e synonymt med vkcvøaønvnuuoleslmnv så såg eg meg naudsynt te å retta meg opp). GRONNEN te at eg henge me håve e nemligt den at min kjære venn og transportør e på vei te de evige jaktmarker. Han nærme seg det hinsidiga; himmelen der alle bilane leve i sus og dus, og kan forrurensa akkorat så møje de vil uden at nogen eklinga kjæme å mase om alle hålå i ozonlaget. Eg tvile ikkje på at han komme te å få det fint. Eg bare håbe at han sjenke meg enn liden tanke av å te, når han suse rondt der oppe og lage bremsespor på regnbuen. Det har seg nemligt sånn at mor, itte uendelige somling og masing, har bestemt seg for å gå te innkjøb av et nytt familiemedlem. Å nå meine eg ikkje sånn der "eg har tenkt å tenka på å kanskje kjøba enn nye bil om ei stond kanskje", eg snakke om beinharde beslutningskraft. Og DET, e mangelvare i min familie. Resultatet vil uungåeligt bli at mr. Mazda må reisa the long and winding road te knoksen. Knoksen. Bare ordet gjer meg frysninga heilt ner i dundynetøflene mine. Det gjer fysisk vondt. Psykisk åg. Den einaste trøsten eg finne, e at han kjæme te enn bære plass. Så viss eg e litt molefonken elle fåmældt enn dag i nært tidsrom, så vett du ke det e. Og det må eg sei, det einaste som hjelpe mod denne sinnstilstanden, e mad. Gresk mad for eksempel. Elle Charles & de sin mad. Elle sånn brød du vett Solveig. Uansett så oppfordre eg alle te å ta et innbilt bilde av mazdaen, og lagra det bak hjerterotå si. Det ska jaffal eg. Viss du tilfeldigvis sko ver litt teknisk tebageståande akkorat når det gjelde innbilte bilde, kan du kopiera det her:

lørdag 17. februar 2007

Eg sidde i den goe sofaen


Javel, så e eg litt lade. Men eg har færie! Åsså tenkte eg å sei at eg mislige msn. For det gjer eg. Uden betingelsar.


(og dette e ei atomsky for eksempel. Den va på besøg i Oslo akkorat samtidigt me meg)

søndag 4. februar 2007

Skal jag stikka kniven i dej?







Dette e Borghilden min. Min borghild e mest sannsynligt den kulaste borghilden i heile verden, og eg har tenkt å forklara koffor.

1. Forde hu har akkorat liga tåbelige MEN ustyrtelig morsomme humor som meg.
2. Forde det e så kjekt å gjer ingenting me na, og det e veldigt viktigt.
3. Forde me e akkorat så lige kvarandre at me passe samen som tannkost i tannkostholder - og akkorat så ulige at me ikkje klare lesa tankane te kvarandre (sjøl om me ofta tenke det sama).
4. Forde eg blir glae inni meg når eg ser na, og forde eg lige å ver glae inni meg.
5. Forde hu e verdens beste avlastar når mor tar heilt av.
6. Forde hu passe på sånn at eg ikkje bli altfor lade og holde meg i øyra når eg e tåbelige.
7. Forde hu e min yndlingsfoballkollega - det e alltid liga kjekt å hørra på når hu brøle forde hu ikkje får det te.
8. Forde hu e sånn enn knallfine reisekamerat og e møje av gronnen te at eg har hatt så villt mange kjekke feriar.
9. Forde me udfylle kvarandre heilt perfekt; hu e fornuftige når eg e tåbelige, hu lese kart når eg rekke tunga te kartbogå, og hu e negative når eg e positive. Elle omvendt.
10. Og mest av alt forde hu e ein fantastiske person - på alle måda.

Borghild, så mange mil som det e rondt heile jordkloden, SÅ glae e eg i deg. Eg hate at me mesten ikkje komme te å sjå kvarandre på et heilt år, men samtidigt så glede eg meg VILLT te me sga på interrail! Ein heile måne uden sysken, foreldre, konstant reggen, skule og ting som me MÅ gjer! DET bli kjekt det!

fredag 2. februar 2007

Ein fantastisk fortryllande nyhet

Jaha, så har eg altså noge viktigt å fortella igjen. Det viktiga e noge ytterst spennande og fantastisk fortryllande, så lukk igjen øyrene og pay attention. Det skjedde då eg som vanligt va på vei opp de forholdsvis lange bakkane te huset mitt (de same bakkan har forøvrigt vist seg å ver kolibribakka samenligna med kongeørnbakkane opp te hanafjellet - nå forstår eg koffor det hette hanaFJELLET!). Eg kikkte som allti oppi vår fine postkasse med bolk i, og der va det heilt follt. Posten låg som sild i tønne, og eg lurte dermed litt på ke det va så forårsaka dette fenomenet. Det viste seg i all forvirringå å ver min feil at postkassen måtte bruga bicepsane sine - dar va nemligt akkorat fira brev te meg! FIRA! Eg va som naturligt e ganske så positivt øverasska ittesom min daglige brevkvote e på cirka minus 3,7 brev. Eg spurta inn i huset og reiv meir elle mindre opp godsakene. Spennande, ikkje sant? Det viste det seg at det som va oppi va ennå meir spennande. Eg har me mine fantastiske skulesøkande talent klart å fått plass på alle folkehøgskulane eg søkte på, og alle sendte meg brev på den same dagen! Dette e sjølvsagt fantastisk fortyllande forde det betyr at eg sga ha det BARE kjekt i et heilt år! Gratulera te meg sjøl og heldigen meg! Sandefjord musikklinja, here I come!

torsdag 25. januar 2007

Verdens beste band for tenk!


Eg fekk det plutseligt for meg at eg måtte fortella om mitt nyaste prosjekt. Meg å Tarja, verdens beste Tarja, har samen starta det som mest sannsynligt kjæme te å bli verdens beste band! Finnen og Samen! Det har seg nemligt sånn at Tarja e akkorat halvt finnsk, mens eg e sånn cirka 1/4 samisk. Det har vist seg å ver enn uslåelige kombinasjon, spesielt når det gjelde å laga sanga. Te samen har me lagt enn HEILE sang, me melodi å tekst å alt muligt! Den hette så møje som Will you be my substitute, og blei inspirert fram av enn ytterst uinspirerande engelsktime som viste seg å ver ganske så inspirerades aligavel (me fekk aldri nogen substitute den timen). Eg takke Gud å Jesus å den dårlige ånden for det, og glede meg usannsynligt møje te framtidige jamsessiona me Tarja! Me tar selvfølgeligt spelejobba kor som helst, bare di e godt betalt. Viss du e heldige kan d ver at me bare spele uden at nogen har spurt oss enngong - me kan ikkje noge for det. Me e bare sofaen så goe liksom.

søndag 21. januar 2007

Fytti katten!

Pling pling og go måren Norge! Dette e på mangen måda enn historisk viktige dag. Fysst og viktigast: det e dagen for opprettelsen av Frøydis-bloggen - the one and only! Annt og annt viktigast: årets fysste snø har dalt ner frå skyene og kyst meg på kinnet (eg svarte me et saftigt tungekyss)! Trei og trei viktigast: Det e enn sånnen dag som eg aldri komme te å huska forde eg ikkje gjor noge spesielt - men så huske eg ann kanskje ligavel. Eg vil bare sei det at eg trur at denne bloggen komme te å bli den medisinen som veie opp for at eg verken drikke tran elle går på joggetur. Det blir omtrent som å gå på do, bare at det som komme ud lokte møje bære og e møje kjekkare å lesa. Håbe eg då. Viss ikkje kan det jo bli litt av ein fiaskoblogg. Uansitt så håbe eg at snøen holde seg der ann e te imårå, og at Norge komme vidare i håndball-VM. Kneippbrød frå Frøydis