tirsdag 30. desember 2008

Frå navlelo te navle

Julatreet drysse, syngenissen har dårligt batteri og familieøvedose e innenfor synsvidde. Det e bare enn ting å gjer.

REISA TE OSLO!

Der sga eg (i tilfeldig rekkefølge):

- Sova
- klenga på Mathias
- sjå på raketta
- innta alkohol
- spela monopol
- kjøba jungeldyr me Erlend
- lura på om det e tilfeldigt at alkohol rime på monopol

Snakkes i Oslo :D

søndag 21. desember 2008

Kanskje eg ikkje sga ta Ex. phil aligavel

Nå har eg dreve og tenkt litt igjen.
Eg sgo ønska at julegava va valgfritt!
Elle, ikkje akkorat valgfritt, men meir sånn at du bare kjypte julegava hvis du hadde LYST, hvis du faktisk fant noge som du hadde lyst te å gje te nogen.
Ikkje bare forde du hadde fått dårlige samvittighed hvis du ikkje hadde kjypt noge.

Eg syns jo at dårlige samvittighed e teit. Goe samvittighed derimod, det e kjekt det!

MEN, hvis det ikkje fantes dårlige samvittighed, ville det då finnas goe samvittighed? Henge det samen?

OG har eg egentligt lyst å slutta me dårlige samvittighed, hvis det betyr at eg må slutta me goe samvittighed og?


Æsj altså.

søndag 7. desember 2008

Marzipan og ullsokka

I dag sga eg på julekonsert. Eg e fullt klar øve at det finns andre ting å skriva om enn jul, men det bryr eg meg ikkje noge om. Eg vil ha enn spark! Det e snø udføre vinduet mitt, det e sol udføre vinduet mitt, eg har ikkje spark, men eg sga på julekonsert. Me Tarja. Verdens beste Tarja, som synge som enn liden finneengel me samehua på. Sist gong eg hørte Tarja synga fekk eg frysninga mesten ner te rompå. I dag har eg tatt på meg ullsokka, sånn at hu ikkje ska trenga å få dårlige samvittighed hvis hu plutseligt finne ud at hu vil gje meg frysninga ner i tædene i plassen.

Det bjynne å gå opp for meg at eg har det ekstra bra i dag. I dag har jordå sjokolade på kanten og marzipan inni. Og så snør det kokkos.

søndag 30. november 2008

O jul med din julekalender

Imårå ska eg åpna julekalendaren min. Eg komme te å våkna av mobilen min så pibe og bromme nere på golve, åsså komme eg te å tenka; kem e det så ringe nå? Det e jo midt på nåttå? Men det e det jo ikkje, det e jo bare vinter og mørkt, jaffal hvis du står opp hall åtta. Det forstår eg sånn litt itte kvert, og akkorat når eg sga te å tenka; EG VIL IKKJE LESA TE EKSAMEN, så ser eg julekalendaren min. Det vil sei, julekalendarane mine. Enn fine, julitte billigkalender og enn fine, ikkje så julitte flakskalender. Åpne åpne skrape skrape, mmmm sjokolade!

Og så vinne eg 500 000 og leve lykkeligt alle mine dage.


lørdag 22. november 2008

Eksamensnørding? Kor?

Jaha, her e eg altså igjen.

Det e ikkje nogen spesielt goe gronn te at eg e her, men det kjenne eg at eg ikkje bryr meg så møje om. Goe gronn e teit! Det som derimot e kult, e at eg har oppdagt noge veldigt interessant om meg sjøl. Og det kan eg jo ikkje akkorat gå rondt å bæra inni meg.

Kossen udtale du sj-lyden? Den som e i skip, skjørt og kausjon?
Hvis du e vanlige (elle det som lærebogå mi PÅSTÅR e vanligt) så legge du tongespissen din litt bag tennene, oppi der, og blåse loft igjønå et lide mellomrom. Hvis du gjer det, så lage du enn apiko-postalveolar sj-lyd.
Eg, på mi sia, gjer noge aent lurt, eg legge nemligt tongespissen min heilt fram i monnen, neri den der hålå nerføre tennene.
Så det eg lure på e; e eg den einaste som gjer det?

Så..
..eg lese te eksamen.

torsdag 20. november 2008

Den strabasiøse ferden te den andre verden (juleverdenen!)

Nå bjynne det å bli uvanligt lenge si eg har stått opp seint. Det e ikkje bra. Elle, det konne ha våre bra hvis gronnen te at eg sto opp tidligt heila tiå va at eg sgo gå på jobb på sjokoladefabrikken og smaga på nye sjokolada, men det e altså ikkje tilfelle. Tilfelle e at eg he eksamen om ei vega, og at eg slett ikkje vett om eg komme te å stå elle stryga. Så då e det bare enn ting å gjer; stå opp tidligt. O store lesesal, eg kjenner deg så vel!

Men koffor ikkje helle fokusera på det positiva?

JUL!
Eg glede meg som enn liden onge, og det har eg faktisk ikkje gjort si eg va enn liden onge. Julatre og askepott, den fine familien min og den herlige maden! Dessuten komme eg te å få mandelen i år. Det e ikkje tvil.

søndag 9. november 2008

Turteldue i København

Hovedmåle me heile turen va jo å treffa Mette Amalie. Det klarte me! Me fekk te og me enn liden sangleksjon, heilt gratis og alt muligt. I Christiana e det koseligt, me mangen fine lys og VERDENS kulaste sykkelbutikk. Når min sykkel tar farvel sga eg kjøba meg ein nye i Christiania. Enn sånnen fine damete kosesykkel me fine farga på. Det SGA eg!

Mathias og meg sov på hotell, og kjypte kirsebærvin. Den va goe, og litt ekkel, og fekk Mette Amalie te å hoppa i sengå. Eg vil tebage te København! Her er så underlig..




Mathias prøve å få et kyss. Det ser ikkje lett ud.




Eg fant wall-e! Walleeeeeeee :D




Det går an å ver sexy sjøl om du e liden. Min lille mand!




Akrobatikk og batikk. (elle bare akrobatikk)




Det e koseligt i København!





Merkeligt goe mad må te når du snart sga kjøra buss i 8 tima...

onsdag 29. oktober 2008

Ein kondis ser dagens lys

Eg har bjynt å spela foball igjen! Resultatet av det e at eg e veldigt fornødde me meg sjøl, og veldigt stive på plassa som eg ikkje trudde hadde muskla. Men nok om det. Det va kjekt! Og di andre va fliiinke. Dritflinke faktisk, for å bruga et sjarmerande kraftudtrykk frå doverdenen. Eg e som kjent (det e jaffal kjent for alle som har sitt meg i aksjon) at eg verken e den mest elegante eller talentfulle foballspelaren. Det klarte eg jo ikkje akkorat å skjula så lenge for di andre, så då va det bare å gje seg hen te diverse krumspring og fall. Høydepunktet va vel kanskje då eg datt for andre gong mens eg prøvde å reisa meg opp frå et fall, og landa oppå ballen. Stil, seie eg bare.

Nå sga eg kjenna litt på kor stive eg e, og så sga eg legga meg onna den fina dynå som eg har kjypt heilt sjøl. Om ein dag så reise eg te København! Hold da keft!!!

søndag 19. oktober 2008

Attende til verdsveven

Ja okei, så har eg våre elendige te å blogga i det sista. MEN det har eg ikkje dårlige samvittighed for. Eg har nemligt fonne ud at dårlige samvittighed e den teidaste følelsen eg vett om, så eg prøve å unngå an som best eg kan.

I min to måna lange studenttilværelse har eg våre ganske bizzi, noge så e ganske nødvendigt når du studere et fag du ikkje forstår noge av. Lingvistikk e litt av ei nøtt, ei sånnei harde, lidå hasselnøtt. Ikkje noge kastanjenøtt her i gården, for å sei det sånn. Eg har lurt litt på kossen det har seg at eg ikkje forstår nogen ting, i og me at eg vanligvis jaffal pleie å forstå litt. Mystisk. Men Solveig har våre så snille å fortalt at hu, som eg rekne som det smartaste menneske eg kjenne på min alder, ikkje forsto nogenting av et fag hu hadde i fjor. Men så, rett før eksamen så forsto hu plutseligt alt. Det e det eg satse på nå.

Oi! Det krybe ei marihøna på bordet mitt! Hu e bare to år.

Så, udenom å ikkje forstå nogen ting, har eg gjort møje aent kjekt. Eg vett ikkje heilt om det e nogen så bryr seg, men eg sga nå sei det aligavel. For enn fine anledning te å laga ei lista! Liste e jo som kjekt alfa og omega for Alfa. Og for Frøydis.

- Eg har flytta HEILT for meg sjøl. I ei elgammala blokk me 9 etasja og minst 9 kakerlakka. Og fugleonga på balkongen. Men nå har di blitt store og flydd sin vei, udenom den eine som dødde.

- Eg har blitt kjent i Oslo. (bli kjent e i denne samenhengen et veldigt relativt udtrykk).

- Eg har lagt opp den eina gardinå mi.

- Eg har satt ny rekord i å laga middag fleire daga ittekvarandre.

- Eg har besøkt Mathias som i all sin ubarmhjertighed har flytta te Rena, et lide hål på størrelse me Klepp.

- Eg har spelt monopol te den store gullmedaljen og ellers andre brettspel me Erlend og Martin, som ligne på Erlend.

- Eg har stjåle enn dobbel pakke me knekkebrød. Ubevisst, seffølgeligt.

- Eg har ikkje våre på karaokebar forde eg e for liden te å komma inn.

- Eg har bede mobilen min, forde me blei uvenna.

- Eg har forstua minst ei tå, i enn heftige foballduell.

- Eg har fått besøg av et besnærande menneske; Borghild Bråtveit, i all sin prakt.

- Eg har blitt voksen. ELLE IKKJE!

Så, for å oppsummera mitt nye liv, vil eg avslutta me et bilde, som egentligt snakke for seg sjøl.

Draumemannen



Heldigen meg, seie eg bare :)

tirsdag 8. juli 2008

Postkvinna - uden katt

Eg har fått meg nye jobb! Elle, egentligt så e det lenge si eg fekk ann, men det e fysst nå eg har blitt flinke. Elle, flinke og flinke. Flinkare jaffal! Det besta av alt e at eg får ver heilt for meg sjøl i mangen tima, og bare kjøra rondt og hørra på musikk. Ikkje at eg har tenkt å bli nogen einstøing elle noge, men eg har fonne ud at eg lige ganske godt å ver me meg sjøl. Eg e ikkje så verst galen, når alt komme te alt. MEN, tebage te sagen. I min tri vege lange postkvinnekarriere har eg rokke å oppleva litt av kvert. For sikkerhetsskyld (si eg huske litt dårligt å kan komma på å glømma det av) så tenkte eg at eg sko ramsa di opp. Det e kjekt å laga liste! (og å sortera post. Eg lige det faktisk!)

1. Å bli kjefta på av enn onge.
Der satt eg, inni den fine, røe postbilen min, ante fred og ingen fare, og hadde det øve gjennomsnittet bra. Plutseligt måtte eg gå ud av bilen (det va nødvendigt for å nå bort te postkassen), og der sto det ei jenta og glodde på meg. Eg tenkte at hu sikkar venta på enn pakke elle noge, men det gjor hu ikkje. Hu sto bare der, og glodde olmt bort på bilen min.
-Koffor he du ikkje katt?
Ke då koffor he eg ikkje katt? Kem e det som spør om det liksom? Det gjekk snart opp for meg at hu meinte katt som i Postmann Pat og katten hans, så eg såg meg nødt te å avkrefta det. Då såg hu bare ennå olmare ud, og så, før hu snudde rompå te meg, sa hu: -hu andra postmannen har katt.
Javel.

2. Å bli ledd av/mobba av onga
Igjen satt eg i den fine postbilen min, bare enn aen plass, og igjen gjekk eg ud av an. Der sto det to gutta og venta på meg, som verken sa hei elle "me gjer ingenting" når eg spurte ke di dreiv me. Eg tenkte at di kanskje va stumme, og at det va ganske fint, si onga vanligvis pleie bråga sånn, men nei. Di va ikkje det. Noge stort vokabular konne di vel helle ikkje akkorat skryda på seg, di sa nemligt bare to ord te meg alle dei 5 minuttå eg sto der på siå av postkassane.
-Hallo driden!
Og ikkje bare enn gong. Ca 20 kver. Det hjalp ikkje enn gong når eg sa heisann bæsjen tebage igjen. Onga i dag, seie eg bare.

3. Å oppdaga rare navn
Nei det her kan eg jo ikkje skriva, eg har jo taushedsplikt. Elle he eg det? Uansitt. Leda Bott? Mann elle dama?

4. Å rygga inn i enn kant
Det har eg gjort før og altså. Men, te mitt forsvar; då va det skodd, og eg såg akkorat ingenting. Denne gongen va det ikkje skodd, det va bare et marakkels av enn bil så lett konne gått som lastebil korti så helst. Ja, elle, det va enn liden øvedrivelse. Men poenge va at an va store. Og at gårdsrommet va lide. Og at det ikkje blei nogen bolk. Trur eg.

søndag 18. mai 2008

Ferdige allerede?

Det e trist, så trist..Egentligt e det ikkje så trist nå lenger, jaffal ikkje viss du samenligne med 11.mai, som e den tristaste dagen eg har opplevd i heila mitt lange liv. Eg vil ikkje ver ferdige me folkehøgskule! Eg vil meir! Og så savne eg alle di fine menneskå som hørre te å ver på same plass, men som plutseligt har spredd seg rondt omkring og sikkert aldri komme te å ver på den same plassen ein gong te :(

MEN...samtidigt som eg e litt triste, e eg og utruligt glae og takknemlige for at eg har fått gått på ein så fine skule, og for at eg har fonne så mangen fine ting der.
Folkehøgskulekavalkade?
I think so.



Bli kjent-tur te Hudø! Mangen, mangen nye fine menneske.




Nye bekjentskabar på nyoppdaga balkong!



Ein vakker skule. Kjærleik!



Tur te Rjukan, årets høydepunkt for Frøydis sin kondis



Teatertur te Oslo, følgd opp av fruktlaus kjøpesentertraving



Ittemiddagsaktivitetar på gang



Dropsseminar, Mathias erklære sin kjærleik :)



Verdens beste brannlag og naboa; eg saknar dykk!



Det går møje urin på folkehøgskule...



Solhaug...Mange uforglemmelige hendelsa har tatt plass i dette fine festlokalet.



Snø til folket!



Den beste doen som finns!



Eventyrelevkveld, ein onde og ein snille :D



Gratisbilletta te Strømstad = Kosetur me Brit Elin, Mathias, Anton og Andreas



Ny elevkveld, nye muligheda. Sjelden har Mathias våre meir sexy..



Farligare pirata sga du leida lenge itte...



Musikklassen reiste på tur te Liverpool i Mars. Meg og Eirik hadde det jaffal kjekt :)



Beatles-tour og greie



Musikkjentene mine! Finns ikkje bære i heile verden :D



Mathias tog meg me på den beste daten nogen gong; fysst mad, så Ane Brun-konsert, og så øvenatting på hotell heilt på toppen av Holmenkollen!



Folkehøgskulekos



Fina Kina. Ekstremt bra slutt på ekstremt bra år.



Besta funnet eg har fonne jaffal. Fine Mathiasen min!

tirsdag 19. februar 2008

Feriefilosofering

Eg trur ikkje eg e heilt friske. Det slo meg nå nettopp, når eg tenkte på ferie, og ke eg syns om ferie.
Før, når eg gjekk på barnaungdomsvideregåandeskulen, pleide eg å tenka sånn her:
"Ferie ferie ferie sova lenge gjer masse ingenting kos kos"
Nå tenke eg sånn her:
"Koffor vare ferien så lenge? Kem va det så fant på det?"

Eg døyper deg folkehøgskulesyndromet.

lørdag 12. januar 2008

Ein vanlige dag på Skiringssal :D

Eg våkne me et rykk, altfor tidligt forde eg la meg altfor seint i går. Det e enn elle aen musikk som spele, men eg e altfor trøtte te å registrera elle forstå ke det e forslags musikk, og altfor grompen te å setta pris på ann. Så grynte eg littegrann te Mathias, som seie "vi kan sove litt til", og så søve eg litt te. Jaffal heilt te eg våkne, lettare panisk mens eg tenke: "Ånei, nå har eg forsove meg te mårånsamling!". Det har eg ikkje.
Eg har sove så lenge at eg akkorat har ti te å rekka frokosten, derfor hive eg på meg klenå, drar me meg Mathias og vandre bort te madsalen. Der sedde eg meg ner og lade som eg e tolerante, mens eg egentligt e veldigt utolerante, og sinte på alt som bevege seg. Jaffal på Mathias, som prestere å sidda og hoppa på stolen, i tillegg te at han smile. Så tenke eg at han e ein sjelden stein, og at han egentligt e ganske søde.

På mårånsamlingå e det ett elle aent spennande som skjer. Fysst synge me ein sang i sangbogå som ingen har me, helst i forskjellige takt og toneart, før me ser på nogen frå tegning og maling som har ein konkurranse på gang. Når di e ferdige me herligheden e det allti ein viktige som sga sei noge viktigt, for eksempel at dei som bur på lilleinternatet må vaska doane sine.

Ittepå det tusle eg meg ner te musikkrommet, der nogen har tatt me seg enn sang me sga spela. Det vise seg å ver ein fine sang, heilt te me prøve å spela ann sjøl. Det hjelpe ikkje akkorat at Mette Amalie har forsove seg IGJEN, sånn at me ikkje har nogen så kan laga sine egne vakre aenstemma. MEN, me blir redda av Merete, læraren vår, så seie ke me gjer feil, å ke me må gjer for å gjer rett. Så gjer me rett, og spele fint. Jaffal litt finare enn i sta.

Lunsj e godt, spesielt viss du klare å stilla deg langt framme i køen udføre madsalen. Viss du e litt frekke, kan du te og me få deg litt varme mad, men då då e det viktigt å bruga albuane møje. Eg e ikkje så goe me albuane, så eg må ta te takka me ei hallferske sjeva. Og det e jo ikkje så gale, når alt komme te alt.

Itte lunsjen har me ein fine sovepause, der eg enten spele ett av dei uberkule spelå eg nettopp har oppdaga på internet, elle bare kvile. For det e viktigt å kvila når du e på folkehøgskule. Når eg har sløvt ifrå meg går eg ner te musikkrommet, litt forseint, forde Mathias plent sga ha et kyss, noge eg egentligt kan forstå ganske godt når eg tenke meg om. Men det har eg ikkje ti te å tenka på, forde eg må beina inn på klasserommet. Der sga me læra oss teori, men det lige me ikkje så godt, jaffal ikkje alle. Då bråge me litt i plassen, sånn at Merete blir håvegalen og me lære litt mindre enn me egentligt sgo ha lært. Men det e i alle fall kjekt. Og det e jo og ganske viktigt.

Det e torsdag, og derfor e det ikkje nogen kø udføre madsalen før middag. Torsdag e nemligt synonymt me fiskedag, og det betyr at du ikkje trenge å bruga albuane dine i det heila tatt. Og det e vel det finaste me fiskedag. Udenom at det e yoghurt te dessert, enn nye og interessante tradisjon som eg har bestemt at sga fylla itte meg når eg finne meg enn aen sti å tusla på. Eg glefse i meg yoghurten min mens eg ler av Christian som lade som han e ånnsvage, bare forde han vett at eg ikkje klare la vær å le. Eg lige å le. Det gjer Runa og, men hu hørre du litt bære. Hu ler liksom på ein litt meir gjønå-marg-og-bein-måde, som av og te kan få deg te å lura på kossen hu hørres ud når hu får orgasme. Men det må du ikkje lura på for lenge, for då kan det ver du myste madlysten.

Middagskvil e obligatorisk, jaffal når du har tenkt deg på pilates om enn time. Meg og Mathias tusle ner i gymsalen, kor eg flire litt av han, som seffølgeligt har glømt at temperaturen e enn plass i nærheden av frysepunktet, og bare har på seg t-skjorta. Så bøye me og tøye litt, og holde oss oppe i alle slags merkelige stillinga som sikkert hadde gått rett inn i koffor ei som helst kama sutra-bog. Det e ikkje spesielt behageligt, men det blir bære ittepå, sånn så det e me di fleste treningsaktiviteta, har eg oppdagt. Ittepå prøve eg så godt eg kan å huska å ta håret ud av slugen i fellesdusjen, og glømme i fartå å ta me meg den skitna truså så henge på enn krog. Den får sånn ca. 5 andre gutta og jente tatt seg enn titt på, før eg kjæme på at det kanskje va noge som eg burde ha huska litt før. Heldigvis e det ei fine trusa me gitara på.

Eg kjenne at det romle i magen min, noge så pleie bety at eg sga eda snart. Klokkå mi seie at det e kveldsmad, det seie Mathias og, så då går eg ud ifrå at det stemme. Eg e litt lade, så eg gidde ikkje laga meg madpakke. Derfor e eg svolten igjen om nogen tima, men det gjer ingenting. Då e eg nemligt altfor opptatt me å spela alias te å kjenna itte på mine indre følelsa. Alias kan ver ganske underholdandes, jaffal viss du spele me Runa, som te tie kan komma te å glømma at det e et spel, og ikkje VM. Når eg har fått nok VM stikke eg håve mitt innom Anton, miljøarbeidaren, for å sjekka om han ser på verdens kjedeligaste tv-serie, elle om han har bestemt seg for å bruga det sosiale genet sitt. Viss han drive me det sista kan det ver eg slår meg ner for litt meir elle mindre (mindre) seriøse tatling, noge så lett kan føra te bivirkninga som smiling, latter, hopping på madrassa elle ekstremt elendige guitar-hero-trykking. Det e uansitt verdt at eg stakk håve innom, men te slutt må eg jo stikka det tebage der det kom frå.

Inne på rommet te Mathias står det ei dobbelseng som egentligt e to senge, og der vil eg sova. Men fysst hørre eg på at Mathias spele og synge for meg, sånn at eg komme i rett sovestemning. Det e fint. Han e flinke. Så sovne eg. Fort og fysst, og heilt te klokkå ringe igjen.