tirsdag 5. mai 2009

Ein sånnen dag som alle andre daga e misunnelige på

Location: Oslo, bislet, marienlyst og frognerparken
Deltagara: Mathias og Frøydis
Kva: Tidenes (sunn)dag


Mathias har kjypt seg maskingevær. I legebutikken. Sjelden har han følt seg meir macho, og sjelden har eg blitt skutt så mangen gonge i løbe av enn sundagsmårån.


Me fant ein park som me ikkje visste om! Teppe, sol og tiramisu e ikkje heilt feil.


Eg prøve å lokka fram gamle kunsta, men må innsjå at eg ikkje lenger e ei klatremus.


Jammen fant me ikkje et lide fjell som låg og gjømte seg midt inni Oslo. Har du hørt på maken.


Itte litt vandring va det duka for et hett oppgjør i tidenes sport; minigolf.


Uten do og nøkkelkanne, duger helten kun på landet.


På dette punktet såg det ganske lyst ud for Mathias, spesielt si han fekk hole-in-one mens eg brukte intet mindre enn 5 slag.


Kinderegg e bra belønning, spesielt når begge fortjene premie. Sluttresultat: 68-68. Kan det ver heilt normalt?


Fantastiske avslutning på fantastiske dag; ein stk. Mathias som ikkje klare å springa øve målstregen (det sga nevnas at han klarte å tøya båndet ganske langt).

Hurra for sommar og Mathiasa! :D

søndag 5. april 2009

Frøydis gjer ting hu ikkje kan

I det sista har eg blitt litt nysgjerrige på enn ting. Eg har innsitt at det finns ein heile verden, rett udføre dørå mi, som eg allti (meir elle mindre bevisst) har isolert meg frå. Og det e altså ganske mange som leve i denne verdenen. Naboen din, han rare som allti sidde på same plass på lesesalen, hu sura kassadamå som allti ser stygt på deg når du betale me 32 einkroninga - ja, di finns øvealt. Og di har ein ting te felles; di går på TRENINGSSENTER.

Nå sga eg ikkje lada som om eg e heilt fremmed for denne verdenen. Eg har stokke ei tå, kanskje te og me enn ukoordinerte fod, inn på dette noge spesielle territoriumet før. Akkorat det har eg ikkje tenkt å sei så møje meir om, udenom at den tånå trakk seg ganske fort tebage der hu kom frå. Det va ikkje enn blivande plass, for å sei det sånn.

Eg fant itte kvert ud at eg va nødt te å gjer noge me all denne nysgjerrigheden som dreiv og hoba seg opp, så eg bestemte meg for å take action, som det så fint hette. Problemstillingen va: Koffor går folk på treningssenter? E det noge tess? E det muligens enn blivande verden aligavel?
Oppgaven: Tren på treningsenter kver dag. I ei vega.

Hvis du nå sidde og tenke at dette hørtes litt vel ambisiøst ud, så e du ikkje aleina. Det tenkte eg og.

DAG 1
Eg fant ud at det va lurt å bjynna me noge lett, i og med at eg rekna faren for å dø av udmattelse som ganske store dersom eg dreiv den stakkars kvilekroppen min altfor hardt. Svaret va di grønne gruppetimane, som visstnok sgo ver lettare enn di andre. Eg troppa opp, og fant itte litt fomling og dilling fram te der det sgo ver rygg og rytme, som eg antog innebefatta både rygg og rytme. Eg fant fort ud at det finns enn egen mote på treningssenter, og den moten består av svarte strame bokse og enn fine strame treningstopp, som helst bør vær rosa. Og sko. Eg glømte sko. Altså va eg litt av ett udskudd samenligna me di andre, men bestemte meg for å ikkje la meg affisera av det. Itte diverse ukordinerte aerobicoppvarmingsøvelsa (det e enn gronn te at eg aldri va på aerobic på skiringssal) dreiv me på me diverse styrketing, du vett, litt sånn lyfting og pressing og bøying. Eg må innrømma at eg følte meg ganske spræge, der eg låg og peste på golvet. Alt i alt enn positive opplevelse, te min store øverraskelse.

DAG 2
Når du bruge muskla som du ikkje bruge te vanligt, blir du stive. Eg trur at eg har kjent te denne hemmeligheden på et tidligare tidspunkt, men eg hadde tydeligvis glømt det. AU I ARMEN! Aligavel, eg tog på meg sportyfrøydis og tusla meg bort te treningssenteret igjen. I dag hadde eg våre så lure og alliert meg me Solveig, som øve lengre tid har levd et parallellt liv i treningsverdenen. Me hadde peila oss inn på noge som hette styrke 45, som forøvrigt førte te mangen goe forslag te ke 45 sto for (me blei passeligt skoffa når me fant ud at det bare betydde at treningå varte i 45 minutt). Det viste seg at dette prosjekte sgo by på møje større udfordringa enn det eg hadde dreve me dagen før. Ikkje bare sgo me bruga vekte, i tillegg fekk me beskje om å finna oss nogen stenge, jernrøyr om du vil, som låg og kvilte i nogen store kassa. Du kan sei at me lurte litt på ke dei sgo ver godt for. Eg vett ikkje ke solveig såg for seg, men eg hadde jaffal et ganske så interessant bilde av meg som svingte rondt på dessen stengene i frisk ninjastil. Kjedeligt nok viste det seg at me bare sgo lyfta di litt opp og ner. Snakk om mangel på fantasi. Men, det sga ver sagt, eg blei sjikkeligt sleden! Og fornødde. Ittepå gjekk eg heim og åd froktsalat. FROKTSALAT! Frøydis, e du inni der?

DAG 3
Eg våkna opp og følte meg egentligt ganske bra. Heilt te eg bevegte meg. ALDRI kan eg huska å ha våre så stive, og jaffal aldri på så merkelige plassa. Eg va øvebeviste om at eg va stive i puppene, sjøl om eg ikkje heilt klarte å forstå koss det sgo ha gått te. PÅ TROSS av dette gjekk eg te treningssenteret igjen. På ein lordag. Den dag i dag lure eg på kor eg stjal den viljestyrken ifrå.
Altså, det e vel unødvendigt å sei at eg følte meg ganske sporty då eg vandra inn i treningssalen. Eg følte meg mesten litt øvelegen, og lo godt inni meg av dei som låg heima me bagrus tydane ud av alle åpninga. Enn time seinare va eg ikkje møje høge i hatten. Eg va så låge det går ann å vær i hatten, der eg krøyb me halen imydlå beinå inn i dusjen. Hvis du ikkje vett ke bosu e, så kan eg fortella deg at det e djevelen i treningsform. Ein bosu e ein halve hoppeball som ligge på bakken, som et lide ubestigeligt fjell. Oppå der sko eg trø. Og ikkje bare trø; stå, balansera, hoppa på ein fod - you name it. Det va omtrent umuligt. Og tongt. Og sikkar ganske løye, for alle di andre som fekk sjå på kor fine eg va når eg datt av ballen kvert tiende sekund. Den sporty sjøltilliten min forsvant som rotte i enn sekk, og eg såg bare ein udvei. Sjokolade. Og liggestilling.

DAG 4
Sundag. Ikkje fritt for at motivasjonen va på et farligt lågt punkt. Resultat? Ein stk. Frøydis heima i sengå si.

DAG 5
Ja, så va det på an igjen. Mandag e dagen for å starta på ny frisk, et udtrykk som eg forøvrigt ikkje heilt forstår, men bruge lell. Eg hadde peilt meg inn på noge som hette lett og svett, og udifrå tittelen så rekna eg me at eg kom te å bli svette på enn lette måde, og det hørtes jo alt i alt ganske tiltalande ud. Eg vandra inn i treningsrommet, og der fekk eg meg et lide sjokk. Hadde eg komt te enn gamleheim? Hadde eg gått inn i pensjonistland? Gjennomsnittsalderen på di tilstedeværande vil eg annslå te omtrent 56 år, noge som gjore meg te den yngste. Lett (men ikkje svett). Det va ikkje fritt for at eg følte meg litt malplasserte, men eg tenkte me meg sjøl at jaja, dette e jo nødt te å bli enn opptur for sjøltilliten, ikkje tale om at dei gamle skrokkene e sprægare enn meg! Så feil går det ann å ta. Det va ikkje lett (eg kom fram te at di må ha meint lett som i lett kroppsvekt, og ikkje som i lett trening), me eg blei heilt klart svette. Men litt niagaratendensa onna armane e jo ikkje å forakta. Treningsøktå inneholdt diverse udfordringa for koordinasjonen min, og ein gong holdt eg te og me på å spenna bein på ei som utvilsomt må ha våre øve 70. Eg va rysta. E det ikkje meiningå at gamle dame sga pinnholda seg te lenestolen og ikkje gå ud forde di e redde for å brekka lårhalsen? Ikkje dei sprægingane her. Eg va imponerte, og satt igjen me enn nyerverva ærefrykt for eldre dame.

Javel, seie du, kor blir det av dag 6 og 7? Nå må eg ærligt innrømma at det ikkje blei nogen dag 6 og 7. Elle, det vil sei at det blei jo dag 6 og 7, men di blei ikkje brukt te trening. Elle noge aent sporty (udenom då eg sprang te trikken og ikkje rakk an). Eg gadd ikkje, dessuten så hadde eg hørt fleire lure folk sei at det ikkje e bra å trena 7 daga itte kvarandre, det e nemligt viktigt å la kroppen få KVILA. In your face, Solveig!

I anledning resultatet av dette fina prosjektet, har eg tenkt å laga enn liden konklusjon. Det e tross alt på tide, i og me at eg igjen ser ud te å sprenga tidligare ramme for normal bloggoppførsel. Jau.

Det kan ver fint å gå på treningssenter.
Nogen gonge blir du glae av å gå på treningsenter.
Nogen gonge blir du mesten krøpling.
Det e ikkje lurt å trena sju daga på rad.
Fira daga kan egentligt heller ikkje anbefalas.

BOSU E BAJS.

lørdag 28. mars 2009

Stearinlys og pøkk

Eg sidde her og kose meg me stearinlyså mine. Dei har eg tennt på med den fine lighteren min som har bilde av tre me solnedgang og rosa skye på seg. Det eg lure mest på for øyeblikke e om det her earth hour har noge for seg når du sidde på pcen, altså om det e lov, eller om eg bryde ein uskreven earht-hour-regel og snart får besøg av earth-hour-politiet. Det trur eg forøvrigt e en trivelige gjeng. Sånn ellers lure eg litt på om eg egentligt gidde å skriva noge meir si eg ikkje ser enn pøkk, og si det kan ver enn fordel når det gjelde å trykka på di rette knappane.

Nei.

mandag 23. februar 2009

Matte og sånn

Eg leve visst i enn drømmeverden. Altså, eg leve vel strengt tatt ikkje i enn drømmeverden, men eg drømme om å leva i ein. Og den e i Paris! I august.
Her fylle enn ganske enkel likning, elle om du vil, ei litt fortidlige påskenøtt.

Paris + Mathias + august + Frøydis
=
Fred på jord og rike barn i Afrika

onsdag 4. februar 2009

Drøymedraume

I nått hadde eg enn korte, meiningslause og litt småsære drøm. Heila plottet va et lide smugkikk inn i min tilværelse på enn musical-skule, der Kjersti satt og sydde fast et indisk silkebånd onna aua mitt, forde hu syns det va så kjedeligt å ta på eyeliner. Det va ikkje vondt ein gong!

torsdag 15. januar 2009

Om kofferta, nordlendinga og bitre barndomsminne

Mette Amalie har flytta te Oslo, og det syns eg e enn så store begivehed at det fortjene sitt heilt eget blogginnlegg (eg kan jo ikkje garantera at det ikkje snige seg inn nogen finurlige fakta som ikkje har me Mette Amalie og gjer, men eg sga jaffal prøva så godt eg kan). I dag e det akkorat ei vega si eg traff ein nerlasta nordlending på oslo s, og akkorat ei vega si eg hjalp ein nordlending å flytta inn i Oslo. For et samentreff seie eg bare. I teorien sko det egentligt ver enn ganske enkel sag, men teorien e jo som kjent ikkje det sama så virkeligheden, og det har ikkje tenkt å lada som helle.

Det har ikkje våre snø i oslo på lenge, men på den dagen som Mette Amalie kom, så va det snø. I tillegg te snø så va det ein koffert som muligens va litt forvirra, iallefall hadde an ikkje fått me seg at han va ein koffert. Han trudde at han va ei snøskofla, elle kanskje ein murstein. Noge tongt jaffal. Og hjulå va meir elle mindre kaputt. Eg trur ikkje eg seie meir om den sagen.

I og me at eg e så bra egna som pakkesel, blei mine ferdigheda igjen satt på prøve nogen daga seinare, og igjen va Mette Amalie innvolvert (sjå kem så holde seg te sagen!). Ikea e ein bra plass, det har eg allti syns, sjøl om forholdet fekk seg enn alvorlige knekk då eg blei for gammale te å lega i ballrommet. Menmen, no hard feelings, nå i ittetid har eg innsitt at det muligens va best for alle parta (jaffal for di andre ongane)(sjå der kem som ikkje klarte å holda seg te sagen, eg må ha glømt å banka i bordet i sta). Uansitt, Mette Amalie handla møje. Forbausande møje hvis me tar størrelsen på hybelen hennas i betraktning. Men det trenge me jo ikkje. 5 meget fodle ikeapåsa, to taske, enn hennes og mauritzpåse og enn merkverdigt komiske blåe vesketing kan bli litt møje for to kjekke jente. Heldigvis e det sånn at alt ordne seg for kjekke jente, for det har Borghild sagt. Og det gjor det jo og. Så vidt. Men kjekt va det!

Og i tilfelle nogen sgo ver i tvil, så e eg sjikkeligt fornøyde me at Mette Amalie har flytta te Oslo. Eg vil annslå at det kan komma te å øka livskvaliteten min me jaffal 10%. Det kan kanskje virka litt lide, men hvis du syns det, så e det bare forde du ikkje vett kor bra eg har det sånn i udgangspunktet. For det e jo ikkje allti så lett å veda.

Velkommen te Oslo Mettiss!!