Ein gong i sommar sa eg til Solveig: skal me byrja på ballett?
Og så gjorde me det.
No har me byrja på del to, får lov til å kalla oss litt øva sjølv om me eigentleg er litt kjempedårlege. Men evig fint er det, å høyra på pianomusikk og snurra til ein kræsjar i spegelen. Eg veit ikkje heilt om eg vil kalla det me driv med for dans så mykje som eg vil kalla det for bøying og snurring og flaksing. Og trening. Eg vert raud som eit granateple. Eg skulle berre seia det, at eg snurrar ein gong i veka og at eg anbefalar alle som vil vera bittelitt som Natalie Portman å gjera det same. Eg lovar at det ikkje veks ut fjør.
2 kommentarer:
Så gøy! Det kunne jeg ha tenkt meg også. Jeg heier på dere!
Jeg gikk på balletten da jeg var liten (8-9 år), men slutta for jeg ville heller ri på hest. Og det var jo et ok valg, for jeg rir på hest ennå. Men samtidig skulle jeg ønske jeg hadde fortsatt på ballett, for vi hadde det på musikk,dans, drama og det var kjempegøy ( i motsetning til de andre dansestilene vi gjorde, som bare var stress og altfor up-tempo og "rytmisk" for meg). Og så tenkte jeg at det ikke gikk ann å begynne med ballett som 16-åring igjen, men nå leser jeg dette innlegget! Jeg vil også! Elsker tøyinga og bøyinga og at alt er rosa og hvitt og den klassiske musikken og å ha håret i tutt.
Legg inn en kommentar