lørdag 4. desember 2010

Å bli/verte

Å trykka nasen inntil ruta, så hardt du kan men ikkje så hardt at glaset knusar, verda er litt for stor og ein kjem ikkje langt med ein øydelagt nase. Hendene kriblar utan mål og meining, veit ikkje kva dei skal ta tak i men det må jo finnast noko som går an å halda fast. Føtene vil trø på noko anna, det er vanskeleg å laga fotspor i asfalten, her trengs sand eller aller helst blaut sement. I hovudet sym tankane rundt, dei er einsamme, finn ikkje kvarandre, alle har mobil men ingen hugsar nummeret.

Er det sånn at alle må bli noko?
Eg har for augonblinken nok med å bli tjueto.

1 kommentar:

eirinsurr sa...

fint!

og som svar: jaaa, var støl som bare det! Hele konserten var jo dansefest!