torsdag 18. november 2010

Snømannsnø og løvetann

Eg trur at det ligg eit bittelite gen inni kroppen vår som passar på at me alltid lengtar etter noko. Det var det genet som fant på at graset alltid er grønare på den andre sida, så kvar gong me tenker at, denne kaka var jo god, stikk genet albuen sin i magen vår og seier: men du, sjå på den kaka der, den er nok MYKJE betre. Nett no lengtar eg etter skikkeleg snømannsnø, samtidig som eg lengtar etter å gå barbeint i graset og blåsa løvetann opp i himmelen. Sånn som her, i sommarhagen til Mathias (mathias befinn seg òg bakom kameret, om nokon skulle lura).

2 kommentarer:

Eirin sa...

åh, herlig. terapivideo.

Eirin sa...

åh, the middle east og fantastisk flott video. (ofte når jeg hører sanger ser jeg for meg filmklipp, og dette var akkurat som noe jeg kunne tenkt om den sangen)