lørdag 12. mai 2007

Frøydis på jobb

I dag har eg knust et bord. Et heilt fullstendigt friskt og oppegåande stovebord me heile livet framfor seg. Det hadde ikkje enn gong rokke å fått seg enn familie. Koss eg fekk te det? Eg sgo liksom jobba. Oppå det der labyrintlageret på Jysk, klarte eg te stor forundring å finna fram te det eg sgo ha. Det har nemligt vist seg ytterst vanskeligt å finna rett øskja når alle øskjene har nøyaktikt same nyanse av brunt. Og som regel så e det sånn, at viss eg faktisk klare finna den rette øskjå, sånn så nå, så befinne hu seg på enn elle aen ekkel plass. Og alltid kreves det stor innsats for å få na ud derifrå. Det va enn sånn innsats eg måtte te me når eg sgo finna det bordet eg sgo ha. Det stod nemligt onna ein heile hau me andre bord. Så eg skutta di litt vekk, men det likte di ikkje så godt. Jaffal ikkje det eina, for det bare heiv seg ner på enn stakkars liden pinnestol som slettes ikkje hadde noge me sagen å gjer. Det bragte ganske kraftigt, og eg trur, eg trur at det knuste i sånn ca. 3 milliona beda. For det va av glas for eksempel.

Udenom det så har eg ikkje gjort noge viktigt idag.

onsdag 2. mai 2007

Ja eg vett det

Det e heilt sjugt lenge si eg har oppdatert bloggen min, og ja, eg sjems. Heilt ner i di ekle sokkane som mor standhaftigt påstår at e mine te tross for at hu sjøl he brokt di i minst to år. Men eg må sei te mitt forsvar, at det e langt ifrå bare min feil. Eg går nemligt på enn skule som av å te får det for seg at ann sga ver skikkeligt ekkel, noge han på finurlig måde får te med å tvinga meg te å skriva så møje kjedeligt at eg heilt myste lysten på å skriva noge kjekt. Men nok syd! I mårå sga eg ha min siste heildag, å itte det sga eg i kongeparken! kan det bli meir konge lure eg på. Ja for tenk at eg e russ. Å det e ganskesåkult. Så for alle dei stakkarane som har lengta seg søvnlause itte informasjon om ke eg fåretar meg i mitt spennande liv, her kjæme enn liden meste-to-måna-kavalkade. ENJOY!




Jepps, eg har våre i Russland i Moskva, i lag me denne snobasgjengen her. Det va rett å slett ubeskriveligt kjekt.





Gadd eg ver heima lenge? Ikkje akkorat. Ei vega seinare tog eg turen te Danmark me foballaget - som forøvrigt muligens e den festligaste gjengen eg he våre borti nogen gong.



Påskemiddag me mine fine syskenbarn å mi überkule mommor må ikkje glømmast. Nå kan dokk angra resten av familien; den middagen va heeerlige!

Så, ja, eg har rokke å fått gjort litt av kvert. Men nå må eg rekka å øva litt på heildagen. Å så må eg rekka Gilmore. Foressten så sga eg ikkje la det gå så lenge før eg skrive neste gong, eg kjenne at eg har godt av det her.