torsdag 14. oktober 2010

Om å bli stor

Eg vil ikkje bli stor. Vil ikkje ha ein jobb, vil ikkje forsikra leiligheten og vil ikkje skriva sjølvmelding. Eg vil ikkje skifta bleier og kjøpa brannslukningsapparat, ikkje sitta fast på ein plass og angra på alt eg ikkje gjorde.

Eg vil:
Sitta på ei strand i Thailand og sjå på solnedgangen, snakka heile natta og sjå på soloppgangen. Eg vil bu på ein seilbåt i tre månadar og sovna til bølgeskvulp kvar kveld. Eg vil ha ein hund og ein katt, eg skal elska dei så mykje at det gjer litt vondt kvar gong eg går ut av døra. Eg vil halda ein mikrofon og synga så fint at alle gløymer å klappa, men så hugsar dei det og klarar ikkje å stoppa. Eg vil skriva noko som får ein eller annan til å føla noko, motivasjon eller glede eller sorg eller håp, eg vil hoppa uti sjølv om eg har bind for augene og er så redd at hendene ikkje vil slutta å skjelva.

Kva vil du?

5 kommentarer:

eirinsurr sa...

ca. det samme. bare bytt ut sangen med fiolinen min.

Frøydis sa...

Åh, fiolin <3

oda celine sa...

jeg tror det kan kombineres ganske bra, bare man blir vant til og lærer det. leiligheten min er forsikra og jeg har jobb og skrevet selvangivelse, men jeg kan fortsatt være helt uansvarlig og være ute og våken hele natta, og dra på spontantur til paris og om litt skal jeg til japan.

Erlend sa...

Du er flink å skrive fræydis! Og jeg er helt sikker på at folk glemmer og klappe og så begynner å klappe når du skal ha konsert!

Frøydis sa...

Japan, wow!
Og Erli, du må vera med. På konserten, med bassen!