Femten lus? Det kan eg klara.
Eg hoppar rundt og høyrer på lydane i sølepyttane, saknar musikkboksen min med heile hjartet og med øyrene og, ser ekstra nøye på alle for å sjå om eg eigentleg veit kven dei er, og sånn går no dagan. Fine Oslo.
Forresten, eg og Alvilde blei einige om at dette må vera nesten den finaste linja å byrja ein song med. I alle fall når det er Regina Spektor som byrjar.
It's like forgetting the words to your favorite song
Og så veit ein korleis det kjennes med ein gong.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar