mandag 19. februar 2007

Til minne om ett av bilverdenens prakteksemplar

Han e gråe, men det betyr ikkje at han e triste. Inni seg e ann hoppandes glae, og spræge som enn unghingst. Han e og blir min yndlingsmazda, og det e derfor eg henge enn smule med håve når eg skrive dette (opprinneligt hengte eg ennå litt meir enn enn smule, men det viste seg å begrensa mitt utsyn te tastaturet, og i og med at touch-metoden for meg e synonymt med vkcvøaønvnuuoleslmnv så såg eg meg naudsynt te å retta meg opp). GRONNEN te at eg henge me håve e nemligt den at min kjære venn og transportør e på vei te de evige jaktmarker. Han nærme seg det hinsidiga; himmelen der alle bilane leve i sus og dus, og kan forrurensa akkorat så møje de vil uden at nogen eklinga kjæme å mase om alle hålå i ozonlaget. Eg tvile ikkje på at han komme te å få det fint. Eg bare håbe at han sjenke meg enn liden tanke av å te, når han suse rondt der oppe og lage bremsespor på regnbuen. Det har seg nemligt sånn at mor, itte uendelige somling og masing, har bestemt seg for å gå te innkjøb av et nytt familiemedlem. Å nå meine eg ikkje sånn der "eg har tenkt å tenka på å kanskje kjøba enn nye bil om ei stond kanskje", eg snakke om beinharde beslutningskraft. Og DET, e mangelvare i min familie. Resultatet vil uungåeligt bli at mr. Mazda må reisa the long and winding road te knoksen. Knoksen. Bare ordet gjer meg frysninga heilt ner i dundynetøflene mine. Det gjer fysisk vondt. Psykisk åg. Den einaste trøsten eg finne, e at han kjæme te enn bære plass. Så viss eg e litt molefonken elle fåmældt enn dag i nært tidsrom, så vett du ke det e. Og det må eg sei, det einaste som hjelpe mod denne sinnstilstanden, e mad. Gresk mad for eksempel. Elle Charles & de sin mad. Elle sånn brød du vett Solveig. Uansett så oppfordre eg alle te å ta et innbilt bilde av mazdaen, og lagra det bak hjerterotå si. Det ska jaffal eg. Viss du tilfeldigvis sko ver litt teknisk tebageståande akkorat når det gjelde innbilte bilde, kan du kopiera det her:

6 kommentarer:

Hanne sa...

Eg e sikker på at mazdaen din får d fint i bilhimmelen.. Eg e SÅ klar for å gå på Charles & de me deg ein dag i nærmaste framtid! Så drar me med oss Solveig;-) Blir kosleligt d!

Tarja sa...

Du har jammen meg talent for sånne tekster som e litt ironiske! eg likar!!!

Tarja sa...

Du har jammen meg talent for sånne tekster som e litt ironiske! eg likar!!!

Anonym sa...

Goe gamle mazdaen med plaster på baglugå..
He vore på et par bra tura i den, ja..

Må an kvila i fred :)

Stor klem frå Amanda.

Borghild sa...

Eg føle att din elskede Mazda 323 å min elskede pick (-up) har enn del fellestrekk. Deffår så syns eg att di sko slått seg samen der oppe i bilhimmelen. Eg e nemligt øvebeviste om att di samen hadde rocka plassen. Tenk deg då, for ett radarpar. Den einaste stregen i rekningå e att far faktisk har plana om å sella picken, t tross for att eg trur d kan bli svært vanskeligt (la meg nevna i fleng: seriøse startprobleme, motorstopp viss du holde clutchen inne for lenge (ellar, d ska ann ha: han har mesten heilt slutta me d nå...), hysterisk kraftige bremse som gjær att han lett tar nogen fancy triks viss du sko komma t å måtta panikkbremsa (noge eg aldri har gjort; eg e med andre ord enn veldigt rolige å avbalanserte person...), han e veldigt fodle av rost, sjøl om dette ikkje syns liga godt som på dåkkas (dette trekke jo selvfølgeligt bare picken ner i forhold t Mazdaen!), d e plass t bare fira stykk, viss to av di lige å kvila hågå på knenå, han hompe heilt sinnsjukt for kvær litle ujevnhet i veibanen pluss att d e noge fucka med kassettspælaren. Men t tross for alt dette så vil altså far prøva å sella ann (me ønske han lykke t?), å eg har deffår mine tvil om att pikken joine mazzen t di evige jaktmarke me d fyssta. Håbe alligavel på att di enn gong bler forente der oppe. Men eg må bare sei att d hadde våre kulast viss di liksom forlot denne verdenen ilag, ellar ke? Måtte di uansitt få ett evigtlangt liv samen. Samen e di sikkart bære enn dynamitt (men eg vett ikkje heilt ke d sko vær, du kan jo alltids finna på noge...)! Lenge leve pikken å mazzen!

Frøydis sa...

Amen.